Monday 30 November 2009

Ships of the desert

Vi har hatt en fin uke. De siste dagene har vi hatt fri fra jobben, og det passet jo bra siden vi har besøk av Molly ofg Keith. Under den engelske teksten kan dere lese om kamelene som kalles "Ships of the Desert".

English text below the pictures

Molly and Keith enjoying a beer at the Inland Sea - after 45 minutes drive through the desert.


Molly and Keith at the Sealine.


Keith Molly and Nigel by the Arabian Gulf.


Molly ved "Inland Sea". Saudi Arabia kan skimtes i det fjerne.
Molly at the Inland Sea. Saudi Arabia is in the background.


Dromedarene kan lukke nesen for å unngå å få sand i nesen.
The dromedary can close their nose to keep the sand out.


The Arabian, or dromedary.


Inger Marie from the Accounting Center, Sunndal is leaving Qatalum after 1 year.
Inger Marie's good bye party at Qatalum - she has been here for 1 year.

English text
Camels are known as the "ships of the desert." They can glide across desert sands with ease, and provide one of the most important modes of transportation for people in desert areas. Dromedary camels can travel at speeds of up to 8 to 10 miles per hour for up to 18 hours! Bactrian camels are slower, travelling at speeds of around 5 miles per hour. But they can maintain this speed for longer periods of time over great distances (about 30 miles a day), and can carry extremely heavy loads (equivalent to 8 large suitcases!) in the process.

There are two kinds of camels. The first, known as an Arabian, or dromedary, camel, has a single hump on its back. The other, known as a Bactrian camel, has two humps.

Bactrian camels live only in the Gobi desert of Mongolia where it gets extremely cold. Domesticated Bactrian camels may be found in Afghanistan, Turkey, the Soviet Union, Iran, and China. Nearly all dromedary camels are domesticated, and live in northern Africa, Australia, and central Asia.

Thursday 26 November 2009

From wet England to dry Qatar

I går startet vi vår Eid ferie. Vi har fri torsdag, fredag, lørdag, søndag, mandag og tirsdag. Det skal bli deilig med noen fridager nå. Spesielt siden Molly og Keith kom for å besøke oss i går kveld. De tok tog fra våte Cumbria, hvor det har vært flom i det siste. De tok inn på hotell i Manchester en natt før avreisen ned til Qatar. Helen of Alec besøke dem på hotellet. Tror Molly og Keith fra nå av kun ønsker å fly business class. De fikk nok smaken på den det gode liv; masse seteplass og 5 stjerners service.

I dag har vi slappet av ved bassengkanten. en liten tur til vår matbutikk "Family Food Center" fikk vi presset inn. Tror Molly var litt imponert over frukt og grønnsak-utvalget her ned. Vi kjøpe en frukt som ingen av oss har prøvet før. En merkelig knudrete frukt fra Lebanon som het noe med "... eple". Vi får prøve den i morgen.

I dag skal vi ha fisk til middag; "King fish" og en annen fisk vi ikke har prøvet før som heter "Faskar".

English text below the pictures

Keith, Molly and Nigel nyter det fine været.
Keith, Molly and Nigel enjoying the fine weather.




Nigel stuper ut i bassenget.
Nigel diving into the pool.


Molly, Keith of Rønnaug sover ved bassengkanten.
Molly, Keith and Ronnaug sleeping by the poolside.

Frokosten inntas utendørs og vi koser oss.
Breakfast outside and we are enjoying ourselves.

English text
Last night we started our Eid break, and Molly and Keith came flying in to visit us from Manchester. They had taken the train from wet Cumbria the day before. One night at a hotel - where Helen and Alec came to visit them before they flew off. They seemed pleased with the 5 star airline; Qatar Airways. Flying business class make a big difference to the normal tourist class.

Today we have mostly been relaxing by the pool. We also went to our normal food store; "Family Food Centre". I think Molly was most impressed by the fruit and vegetable selection. We decided to experiment with some new fruits. This time we bought a Lebanese strange looking knobbly fruit; it was called something with ... apple. But it didn't resemble much with an apple. We have to try it tomorrow.

Tonight we will have fish on the dinner menu; King fish and Faskar (a fish we never have tried before).

Friday 20 November 2009

All work and no play........

Det er ganske tydelig at vi snart skal starte en fabrikk. Nigel og jeg er stort sett på jobb hele tiden. Det føles som om vi kun møtes for å sove og spise. I går var det helg og jeg var på jobb hele dagen. Vi må forsøke å finne på noe gøy i dag tror jeg. Vi må finne en dress til Nigel - da vi skal til India i brullup den 9 desember. Men, jeg tror ikke Nigel synes det er særlig gøy å shoppe - så vi får vente til en annen dag.

Denne uken har jeg også ordnet med visa i forberedelse til at vi skal besøke India 9-12 desember. Nigel hadde skrevet ut skjemaene og fylt inn den nødvendige informasjon; bilde, kopi av flybillett og alt i 2 eksemplarer. Jeg reise forventningsfull til den Indiske ambassaden tidlig på morgenen. Tok en kølapp og ventet. Søknaden var ikke godkjent - jeg manglet bekreftelse på hotell reservasjon. Det stod det ingen ting om i søknaden.

Noen dager senere var jeg tilbake på ambassaden. Denne gangen hadde jeg også hotellreservasjonen med. Igjen lang kø. I køen snakket jeg lenge med en engelsk foretningsmann. Han kunne fortelle at han var der for sjette gang. Grunnen til at han hadde hatt så mye trøbbel var at han ikke hadde "residence permit" i Qatar. Stakkars mann. Men, han var fremdeles blid. Det gikk ganske greit med meg denne gangen. Jeg betalte 2x150 QAR. Men, jeg måtte komme tilbake etter klokken 3 for å hente mitt visum. Når jeg kom tilbake klokken ti over 3 var det en enorm kø. Jeg var litt frekk og snakket med en av funksjonærene og jeg slapp å stå i kø. Noen ganger hjelper det å snakke med de rette personene.

English text below the pictures



Nigel utnytter hvert sekund - her leser han e-post før arbeidstid.
Nigel using any moment to catch up on e-mails and work.


Forrige helg, Rønnaug på standen i Al Wakra.
Last weekend, Rønnaug at the beach in Al Wakra


Nigel utenfor huset vårt.
Nigel outside our house.


Rønnaug i ferd med å steke opp kjøttboller til middag.
Rønnaug frying up meatballs for dinner.

Nigels gamle sjef fra Årdal, Odd Steinar, var på besøk hos oss på slutten av en forretningsreise til Qatalum
Nigels ex boss, Odd Steinar, from Årdal visited us on Thursday evening at the end of a business trip to Qatalum.

English text
That we are getting closer to start up of the plant is now clear. It feels like Nigel and I are just meeting each other for a quick bite and some sleep. Even the weekend got ruined yesterday. Hopefully today we can do something fun. We need to go shopping for Nigel. He needs a suit for the wedding we are going to in India 9-12 of December. We have to find something decent for him to wear. Not that Nigel thinks it is fun to go shopping - it is more like a nightmare for him.

Getting a visa for our visit to India has been a trying experience. First, Nigel downloaded the application form. The application needed to be filled in, and we needed 2 x of each incl. photos and all. With pictures and copy of the air ticket, I thought I was well prepared when I arrived the Indian embassy early in the morning a little after 8 o'clock. Being early means beating the line. When I got there, I got a number and it wasn't too bad of a wait. But, of course my application was missing something. We hadn't booked the hotel yet. And, of course I needed this - puh! A few days later I had the hotel booking ready at hand - and went back to the embassy to try again. When you are waiting at places like this you tend to talk to people. Besides the hundreds of Indians, there was a few Europeans sitting next to me. An English business man was trying to get his visa to India and it was his 6th visit to the embassy. Since he didn't have a residence permit - he had more trouble than you can imagine. Since the Indians have learned all this administrative systems from the British some time back - he was careful not to complain.

Friday 13 November 2009

Into the teeth of winter

Denne uken var mye som andre arbeidsuker. Trente et part ganger gjennom uken. En del av de norske jentene var ute på tirsdag. Vi besøkte en hollands kunstmaler; Linda Nijenbandring de Boer. Flotte bilder. Men, jeg kjøpe ikke noe. Vi har egenetlig nok kunst fra før.

Helgen var også mye som andre helger; trente, lå ved bassenget, shoppet, laget nydelig mat og klippet håret til Nigel.

Det er litt av et styr når vi skal ut for å handle på det lokale vinmonopolet (Qatar Distribution Company). Først, så man man ha gyldig id-kort for å slippe inn i butikken. Kortet varer kun et år av gangen. Nigel fikk sitt nye kort i dag. Selvsagt må man ha et "no objection letter" fra arbeidsgiver først. Så kan man shoppe så mye man nesten vil. Men, ikke mer enn for 10% av månedslønnen. Det sistnevnte er ikke noe problem for oss.

English text below the picture:

Denne kamelen ville helst sikkert ha blitt anbefalt tannregulering om han hadde vært menneske.
This camel would most likely have had tooth braces if he was human.

English text:
This week we got to train 2 times and the weekend was filled with the normal stuff; train, hang out by the pool, shop, cut Nigel's hair, wash the car, and make good food.

During the week Rønnaug and a few of the Norwegian colleagues went to see an artist after worh. We visited a Dutch painter named; Linda Nijenbandring de Boer. Great art, but I didn't buy anything. We have enough pictures stored way in Norway from before.

It is quite an ordeal to shop liquor here in Qatar. There is one shop and it is called Qatar Distribution Company. You have to get a special ID card to shop here. And before you get this you have to provide a "non-objection letter" from the employer. Then, you can almost shop as much as you want. But, not more than 10% of your monthly salary. Not that this is a problem for us. We got a chance to stock up again today.

Friday 6 November 2009

A tough week at work

Forrige helg var Chris (min venninne og nærmeste nabo) og jeg på en tenniskamp sammen. Det var virkelig gøy å få anledning til å se de beste tennis stjernene i verden. Det var veldig varmt og høy luftfuktighet akkurat denne dagen. Men, vi satt jo stort sett stille og kunne kjøle oss ned med noe kaldt å drikke. På veien hjem så vi en stygg ulykke på veien. En fotgjenger som hadde forsøkt å krysse veien - hadde blitt kjørt ned. Det var vanskelig å se om han var levende eller død. Det satte en støkk i oss. Fotgjenger overganger eksisterer nesten ikke her. Så det er med livet som innsats å krysse veiene. Vi løser utfordingen med å kjøre bil alle steder . De lavt-lønnede har selvsagt ikke denne mulighet. De går, sykler eller tar buss.

Arbeidsuken har vært meget krevende for oss begge denne uken. Vi har hatt noen lange dager på jobb med. Nigel har slitt med tekniske problemer og jeg har slitt med budsjett for 2010.

Jeg hadde et hyggelig avbrekk midt i uken hvor jeg gikk ut mer Mona Nytun (fra Årdal) og Tone (fra Skien). Jeg tok de med til en klesbutikke hvor det var fantastisk salg (90%). Etterpå rundet vi kvelden med et måltid sammen.

Etter 13 timer på jobb på torsdag - var det deilig når helgen endelig kom. Vi bestilte en pizza fra vår favoritt leverandør; "Papa John", og slappet av med en velfortjent flaske kald hvitvin. Fredagen brukte vi stort sett på spa'en hvor vi trente litt og slappet av ved bassenget med venner og kollegaer.

English text below the pictures:


Rønnaug - på bensinstatsjonen i sitt "cow-girl" antrekk - man blir i godt humør av å fylle tanken til for 1.20 kr literen
Ronnaug in her "cowgirl attire" - happy at the gas station. (12p/ litre)


With co-workers at a plant tour. (Mary, Oddvar, Bjørn, Gopi and Sandeep)


Inger Marie fra Sunndal og Gopi (fra India) travelt opptatt med månedsoppgjør.
Inger Marie and Gopi - month end closing. A historical moment for us - the first material movements are beeing booked in SAP.


Chris min venninne og nabo på en tennis kamp sammen.
My friend and neighbour Chris from Australia (At a tennis tournament)

English text:
Last weekend Chris and I had a ticket to a tennis match. It was hot and humid this day, but we managed to cool down with some soft-drinks. We had a great time.
The working week has been very busy with work, work and more work for both Nigel and me.
Nigel has struggled with technical difficulties and Rønnaug have struggled with the budget.

After being at work for 13 hours on Thursday. It was good to enter the weekend with a well deserved bottle of cold white wine. Neither of us was up for cooking so late - so we just ordered a pizza from our favourite supplier; "Papa John".

On Friday we could go to our spa and enjoy some physical exercise and relax by the pool with friends and colleagues.