Idet vi runder én måned her i Qatar, bor vi fortsatt på hotell, men ellers begynner vi å nærme oss normale forhold. Ukas høydepunkt var vel på lørdag formiddag da vi endelig kunne hente vår splitter nye Mitsubishi Pajero. Det er litt av en prosess å kjøpe en bil her. Fire besøk til forhandleren skulle til – første gang for å se på bilen og forhandler litt om pris, så for å skrive kontrakt, så igjen med pengene, og til slutt for å hente den. Prosessen forenkles noe ved å betale i kontanter – til tross for at det finns banker overalt. Det var litt merkelig å gå rundt med en kvart million kroner i en nokså fet konvolutt (se øverste bilde). Man må også ha med et brev (på Arabisk) fra arbeidsgiveren som sier at han ikke har noe imot av den ansatte kjøper seg en bil – litt uvant for oss nordboere. På vei hjem fylte jeg den nesten tomme tanken med snaue 80 l bensin – for kr80!. Nå er firmabilen returnert til arbeidsgiveren og vi begynner å betale ned lånet gjennom trekk i lønna. Det som skulle være et finansiell løft av å jobbe her i Qatar er så langt ikke mer enn en anskaffelse av gjeld!
Nigel har vært borte på tjenestereise resten av uka – Durban i Sør Afrika, så Accra i Ghana og hjem via Cairo. Det er rekruttering av operatører og formenn til fabrikken som opptar ham mest på jobbfronten for tiden. Reiserapport derifra kommer neste uke.
Rønnaug - som økonom er hun forpliktet til å kose seg med pengene - store bunker med hundrevis av 500-sedler (ca. kr800). Klikk på bildet for større versjon.
Rønnaug - the finance-woman, enjoys playing with the money for the car - hundreds og 500 Riyal notes (about £80 each). Click on the picture for larger version.
Nigel avslutter handelen med vår salgsmann Omar. Klikk på bildet for større versjon.
Nigel seals the deal with a handshake over the bonnet with the salesman Omar. Click on the picture for larger version.
Nigel pønsker ut de tekniske finessene med GPS'en - som har den samme stemmen som vi er vant til fra bilen hjemme. Klikk på bildet for større versjon.
Nigel works on the technicalities of the GPS - which has the same voice of "Mary" on the Garmin we have at home. Click on the picture for larger version.
English
As we round the one month of the first year in Qatar, we are still living in the hotel, but are slowly making progress towards a normal residency. Perhaps the highlight of the week was picking up our brand new Mitsubishi Pajero from the showroom. Everything here is both complicated and bureaucratic – and it all takes time. We visited the showroom to view the car, then again to complete negotiations and do some paperwork. In order to make the transaction as simple as possible we paid cash – quite a feeling to have about £25,000 in a rather fat envelope to carry from the bank to the hotel, then on to the showroom. See the top picture. Having paid the money and supplied copies of passports, the local ID-card, drivers license and a letter from the employer (in Arabic) stating that he has no objection to me buying the stated car, it still took a couple of days for the car to be registered with the ministry of transport to get its official registration card. However, on Saturday morning, we could again troop up at the showroom and drive away in our gleaming white car. A tank full of petrol cost me just under £8 for nigh on eighty liters. The company car has been returned to the employer and the repayments of the car loan have begun. So far then our little adventure to Qatar has not seen the hoped for financial gains – just put us into debt!
Nigel has spent the rest of the week traveling round Africa trying to recruit operators and foremen for the factory we are building. This involved visiting Durban in South Africa, then Accra in Ghana, before flying home via Cairo. full report in next weeks blog.
No comments:
Post a Comment