Girls, girls, girls-party & work

Det skjedde egentlig ganske lite denne uken. Mest jobbing. Søndag hadde Anne Grethe invitert de norske jentene i Qatalum - hun fylte 50 år - og vi hadde det veldig koselig hjemme hos Anne Grethe og Pål. Pål var butler og disket opp med orientalsk gryte og norsk bløtkake med marsipanlokk. Veldig koselig.

Nigel og jeg har trenet litt (på spa'en ved Hotel Sharq) og ellers så har vi slappet av ved bassenget vårt og spist god mat. Mange betaler store beløp for å reise til varme strøk for å ligge ved et basseng, og oppleve spa-besøk på 5-stjerners hotell. For oss er det en del av hverdagen.

Det meste er stengt midt på dagen nå på grunn av Ramadan.

English text below the pictures:

Marit, Rønnaug, Ann Tove og Ingrid

Inger Marie og Jorunn

Pål, Anne Grethe, Birgitte, Lene og Astrid

English:
This was a week like any other week. Not much exciting really happened. Mostly work really. Except for Sunday - when we celebrated Anne Grethe turning 50. We had a great time; oriental dinner followed by Norwegian marzipan-cake. Lovely.

Other than that Nigel and I have been training a bit at the spa (Sharq hotel) and relaxing by the pool by our house. Not bad when you think about it. Many people pay a lot of money travelling to 5 star hotel and hot places where you can lay by the pool.

Ramadan Kareem

Ja i dag starter Ramadan (den hellig måneden for muslimene). Denne måneden står for en indre renselse - slik jeg fortsår det. Det fastes fra soloppgang til solnedgang. Arbeidstiden blir redusert fra 07:30-12:30. Det er litt uklart om dette gjelder bare for muslimene eller også for andre. Arbeidsdepartementet sier til lokalavisen at det gjelder for alle.

Ellers så feiret vi 15 års bryllupsdag denne uke; den 20 aug. Vi gikk ut for å spise denne kvelden. Valget falt på byens beste steak-house. Vi hadde en deilig T-bone steak "prime cut of Angus beef" - og jeg mener de sa at den var fløyet inn fra USA.

Jeg har også vedlagt et bilde av vår "tea-boy". Han heter Mic og er fra Nepal. Det er en luksus vi har her nede. De lager te og kaffe til oss, og de vet akkurat hvordan vi liker den. Litt norsk har han lært seg også. Så han ønsker meg en "god morgen" hver dag. Han visste at Nigel og jeg hadde vår bryllupsdag den 20 august og han kom med et koselig kort til oss. Helt fantastisk! De tjener ikke mye panger (ca 1200 kr per mnd). Så når han fylte år samlet vi inn penger og gav han sammen med et kort. Han fortalt meg at han hadde kjøpt seg et digital kamera. Hjemme i Nepal har han kone og 2 barn. Han jobber i 2 år her i Qatar, så kan han reise hjem 3-4 mndr. på ferie. Så er det en ny runde med 2 år i Qatar. Tenk deg å være borte fra familien i så lang periode. Det er kun de som tjener et visst minimumsbeløp som kan ta med familien sin hit. Det er mange menn som er ensomme her. Det er nok også derfor vi ofte ser at de går rundt i byen og holder hånden til en annen mann. Ikke for at de er homoseksuelle, men de trenger nærhet - ikke vet jeg.

English version below the pictures.

Nigel - koser seg på restaurant på vår 15 års bryllupsdag.
Nigel - enjoying himself on our 15 years Wedding Aniversary


Rønnaug får servert te på et sølvfat av sin faste "tea-boy" Mic.
Rønnaug is served tea on a silver platter from her regular tea-boy Mic.

English version:
Today the Ramadan start (the holy month for the Muslims). Every day during this month, Muslims around the world spend the daylight hours in a complete fast. The working hours get reduced (07:30-12:30). There has been some discussions at work if these working hours is only valid for the Muslims. However, the Qatar's department of labour said that this was a right for all workers. I remember last year's Ramadan, we worked longer than the Muslims, but not quite a normal full day. It is a bit difficult to get full efficiency in this month.

This week we celebrated our 15 years Wedding Anniversary. We went out for dinner at the best steakhouse in town. A huge T-bone steak (prime cut of American Angus beef). Lovely but very filling - especially with a big baked potato to go with it.

I have also enclosed a picture of my tea-boy Mic from Nepal. He is great. He has learned some Norwegian ("god morgen" etc) and knows exactly how I like my tea and coffee. What a luxery. He even gave Nigel and me a greeting card for our anniversary. The tea-boys do not earn much, maybe only £100 per month. They usually work for 2 years at the time and then go back home for 3-4 months. Mic has a wife and 2 kids back home. It must be tough to be away from the family for such a long time. You often see the tea-boys and other workers holding hands when they walk around - and I guess they do this because they miss being close to someone.

A breaking week

English Version after the pictures.

Dette var ingen god uke for Rønnaug. Uken startet med å få en ripe i lakken (på bilen), og endte opp med en brukken nese (som nå er meget hoven, men som ser nogenlunde rett ut igjen). Det er vanskelig å si om det blir noen varige men ut av nesebruddet. Så hvordan skjedde det egentlig? Vi var nettopp kommet frem til et shoppingsenter og solbrillene var byttet om til normale briller. Jeg vet ikke om det var overgangen fra det sterke sollyset utenfor i kombinasjon med å være ukonsentrert som gjorde utslaget til at jeg gikk rett på en glassdør inn til en butikk. Ialle fall - jeg hørte det knase i nesen og bruddet ble raskt konstantert visuelt. Nesa var skjev. Vi kom oss til sykehuset. Der gikk alt veldig raskt; x-ray, dra nedre del og "knekke" den på plass sammen med øvre nese-ben. Litt vondt var det å få satt nesen på plass. Jeg gråt ikke på sykehuset. Men, jeg må innrømme at jeg felte noen tårer i bilen til sykehuset. Det var vel helst tanken på å se ut som en profesjonell bokser som var værst. Hele affaæren på sykehuset kostet kun kroner 4 - svart billig og effektivt. Håper at vi ikke fikk med oss noen H1N1 virus derifra. Vi vasket oss godt på hendene når vi kom hjem.


Hjemm igjen - Med en rett (?) og hoven nese
Home again - With a straight (?) and swollen nose.

Ikke en særlig fornøyd dame. En skjev og brukken nese på sykehuset.
Not a happy girl. At the hospital with a broken nose.


Museum of Islamic Art - Qatar sin nye stolthet.

En flott påfugl som prøver å finne en liten skyggeplass.
A beautiful bird - trying to find some shade to cool and hide.

Se opp for vandrende kameler
Look out for camels.

English version:
This was not a good week for Rønnaug. It started with getting a scratch in the car and ended with a broken nose. We were going to a shopping centre to buy prescription sunglasses for Nigel. Rønnaug managed somehow to walk straight into a glass door. It was probably caused by coming in from the strong daylight outside in combination with being less than careful. We went straight to the hospital where they managed to confirm the broken nose (visually and with X-ray). Then rather painfully the doctor pulled and wiggled it back in place. Hopefully it will heal up to be straight again. Now it is swollen and it hurts a bit. The whole experience at the hospital was quick and cheep. No waiting and all we paid was 2 QAR or 50p (and that was only for the painkillers).

Sandstorm and back to the grind

(Note: English version after the pictures)

Et lite blikk tilbake fra en kort ferie i Norge og England. Tiden med venner og familie gikk så alt for fort. Vi traff mange på kort tid; Anne og Geir, Jill og Georg, Vigdis og Gunnar, Anne Ruth, og mange andre kollegaer i Årdal. En liten tur til Kragerø til Bente, Per, Kristin og Helene fikk vi også lagt inn. Det passet bra ifm at vi måtte innom huset vårt i Porsgrunn. Litt vedlikehold på gjerdet, ordne med maling av garasjen osv.

I England traff vi Nigel's familie; Molly, Keith, Helen, Rachel, og Sarah. Mye god mat ble det i både Norge og England, så nå er vi tilbake til hard trening igjen. Har vært på trening 2 ganger denne uken, og det blir vel en gang i helgen også.

Gjestfriheten til våre kjære foreldre og venner var upåklagelig som vanlig. Takk til dere alle - og vi savner dere allerede.

Det har vært hele 3 sandstormer her den siste måneden. Så det var mye støv som skulle vaskes bort da vi kom hjem til Qatar.


Marit og Roald på terassen i Brokkenhus.
Marit and Roald at the terrace in Brokkenhus.


Snarveien til Brokkenhus, hvor Rønnaug's foreldre bor.
The path that leads to Rønnaug's parents house at Brokkenhus.



Rønnaug og hennes svigerfar Keith (Bassenthwaite, Cumbria, UK)
Rønnaug and her father-In-Law Keith at Bassenthwaite, Cumbria, UK

Rønnaug i Lake District - Crummock Water, Cumbria, UK


Nigel som seiler en liten OPTIMIST (hos Bente og Per i Kragerø)
Nigel sailing in an "OPTIMIST" - I think he was enjoying it!


Sandstorm; Administrasjonsbygget er ikke ferdig ennå (mangler vegger m.m.).
Sandstorm; The administration building under construction (no walls yet).

English version:
After a short holiday in Norway and UK, we are now back to the grindstone in Qatar ("earning the bacon").

We had a lovely time both in Norway and in UK. In Norway we visited Marit and Roald at Brokkenhus. Had a short trip to Årdal where we met some of our friends and collegues. We also visited Anne & Geir, and Bente & Per in Kragerø. There was also time for a quick stop at our house outside Brevik for a few maintenance jobs.

Then a short week in the Lake District. Helen was so kind to pick us up and drive us back to the airport. We experiences a bit of drama on the road, when the car all of a sudden decided it didn't want to go. Some error with the "black box" and the electronics. Not fun when you are stuck beside the freeway in the rain with the noise of all the cars zooming by. But we got there in the end.

The hospitality of our families and friends was great as usual. Thank you all. And we miss you already.